Reiseblogg dag 1

Satt på flyplassen i natt og så på trette og reiseleie mennesker. Til venstre for meg satt en ung mann med headset koblet til mobiltelefonen, et svært så forelsket par hadde funnet seg et hjørne for seg selv i den store ventehallen i Bombay. Et par gamle damer satt og halvsov og ei ung dame satt og smilte til telefonen sin mens hun tekstet en morroklump på andre siden av nettforbindelsen. Selv prøvde jeg forgjeves å konsentrere meg om fagstoff til forelesninger jeg skal ha på Sri Lanka denne uka. Jeg var så trøtt. Hadde reist i mange timer og ventet bare på å komme meg «hjem» til Sri Lanka.

Flyet landet til avtalt tid, den nye visumordningen fungerte som jeg hadde håpet (og beregnet), bagasjen tok riktignok sin tid, men på Sri Lanka er det TTT som gjelder (Ting Tar Tid). Kingsley ringte mens jeg sto langs bagasjebåndet. Han hadde stått opp litt ekstra tidlig i dag. Først måtte han be en time før han hadde satt seg på motorsykkelen og kjørt 15 km til flyplassen for å hente meg. Klokka var nå 04:55. I tolla gikk det også fint. Hadde som vanlig ikke noe å fortolle, så køen på «rødt» unngikk jeg med god samvittighet.

Kingsley sto på avtalt sted utenfor porten til flyplassen. Så bar det hjem til min gode venn for å spise frokost og drikke melkete. Kona hans, Carmel, hadde allerede vært i gang med maten en stund, for det luktet frityr langt ute på parkeringsplassen. Eldstemann møtte meg ved inngangsdøra og ga meg en god klem. Minstemann hadde ikke stått opp ennå, men kom tuslende ut i stua da den norske dialekten av sinhalesisk disharmonisk skar i ørene.

Jeg dro like før Kingsley skulle på jobb. Klokka 06:15 var motorsykkelen allerede varm. Den litt kjølige morgenbrisen tvang meg til å ta på meg en lett genser i trafikken. Jeg tok en tur nedom fiskemarkedet for å se om jeg kunne finne Henry. Han hadde sendt meg julekort med bilde fra en hinduistisk lysfest. «Gud er Gud om alle land lå øde» sang Petter Dass, men her er visst gud Gud og omvendt. Sri Lanka er et av svært få land der alle religioner som er representert har fått nasjonal status for sine helligdager. Her er jul helligdag, men også divali, id og vesak.

Men Henry var ikke kommet ennå. Han jobber i ettermiddag. Jeg tar en tur innom da for å se om han jobber i dag. Jeg må innom min gode muslimske venn Fawshan også i dag. Jeg lovet at jeg skulle komme innom og spise med ham. Så må jeg huske å ringe til Bishu, Eddie, Jasmine, Raj og Suranga. Kanskje bør jeg ta en tur innom Roberth på apoteket også. Han har overlatt butikken til sønnen, så han har sikkert litt ledig tid å avse hvis jeg stikker i døra.

Men nå sitter jeg altså på The Reef og venter på at butikkene skal åpne. Må ha meg en shorts. Glemte å ta med en fra rommet mitt hos Kingsley. Det er for langt å kjøre tilbake, dessuten er det bare kona som er hjemme. Det er ikke helt «sømmelig» å besøke henne når ikke Kingsley er hjemme, så jeg legger ut 25kroner for en bermudashorts i markedsbutikken til Marcus. Var forresten innom en tur til Jurangpathy også litt før 07:00. Han skulle nå være økonomisjef på hotellet til Vijith. 60 dollar skulle de ha for et dobbeltrom. På Topaz fikk jeg rom til to av studentene som kommer i dag, for 40. Helt OK her i Negombo, men fortsatt dyrt i forhold til prisene til Bishu i Unawatuna. Dit skal vi om to dager.

Kelneren her lurer fælt på hvorfor jeg ikke har dongle-internett. Det er så mye mer praktisk. Han snakker om at jeg bør velge Mobitel og at det koster rundt 50 kroner for dingsen. Abonnementet kjøpes visst ut fra ulike pakkeløsninger og er billigere dess større pakken er. Jeg får stikke ned og se. Da har jeg jo både skype, internett og mulighet til å kommunisere over hele øya. Vi får se på det.

Men nå er det bare to tørre brødskiver igjen i korga, og de får tørke ferdig. Ber om regninga, så tar jeg fatt på dagens gjøremål. Snakkes J