Reiseblogg dag 8

Vi forlot Unawatuna med friskt mot. Satte østover og besøkte skilpaddeklekkeri, så på pålefiskere, var i helvetestempel og overvar puja i Kataragama. Alt vel så langt. Da vi kom til Yala for å sove på gjestehuset vi hadde bestilt, fikk jeg meg en skikkelig overraskelse. SENGENE VAR UTE, ute på verandaen! Kun et myggnett. Ingen laken til å ha over seg, ingen håndkle til dusj og stelling… Maten var grusom og her sto vi, helt uten mulighet til å bytte hotell. ALT var opptatt, ikke et eneste husrom var ledig. Jeg var veldig fortvilet da jeg kom tilbake til studentene for å fortelle om dette. Noen gryntet litt på nesen, men denne gjengen ER fantastiske. Levi, hvis du leser dette, så GLED DEG!!! De er utrolige!!!
«Men går ikke det fint da?» var den første kommentaren jeg fikk. «Kom igjen! Dette går fint!»… Etter litt omrokkering på senger og rom, endte vi opp med hver sin seng, hver t sitt myggnett og en flott natt ute i det fri! Helt utrolig!

Safarien gikk MYE bedre enn forventet. Vi satte som vanlig avgårde klokka 0500 og kom til parken ca kl. 0530. Først fikk vi se de vanlige dyrene, som påfugl og dådyr. Etter hvert villsvin og masse flotte fugler. Vi jaktet ei stund på leoparden, men uten hell. Plutselig fikk vi øye på en elefant, så en til og enda en… Bilen bak oss satte seg fast i søla, så vi måtte hjelpe den før vi kunne kjøre videre over til elefantene, og DER… DER, rett bak oss kom en diger oransje katt med sorte flekker. Den var omkring 100 meter fra bilen og kom stadig nærmere. Den ville over en bekk, men fant ikke en god passasje. Så plutselig tok den fart, hoppet over i full utstrekning og landet majestetisk på den andre sida. En fantastisk opplevelse. Den for inn i skogen. Vi ventet en stund før vi fortsatte søket etter elefantene. De fant vi ikke igjen, men andre jeeper fra gruppa vår hadde sett de.

Vel tilbake til gjestehuset, fikk vi se hvor flott naturen var omkring det. D          et var så mørkt i gårkveld, at vi ikke hadde sett den store hagen midt i jungellandskapet. En OK frokost før vi tok fatt på en laaaaaang reise til Ratugala – trodde vi. Men sjåføren visste om en raskere vei, og vips, etter 3 timer var vi i Bibile. Herfra er det bare en times kjøring inn til væddafolket. Vi ankom Ratugala 3 timer før planen. Her ble vi møtt av læreren David, Wannillaetto, broren hans og resten av folket etter hvert. Vi ble innlosjert i tre rom på kultursenteret, som sedvanlig: guttene for seg og jentene for seg.
Akkurat nå holder Ivanka og damene på med kveldsmaten, mens David og en ung gutt holder på med å sette opp lyspærer som passer til solcellepanelet. Studentene sitter sammen i små grupper og spiller kort, yatzy og snakker sammen. Noen er nok litt trøtte, så  jeg tror det blir tidlig seng på de fleste av oss.  Jeg snek meg litt unna for å få skrevet denne bloggen som jeg har satt mål om å fullføre denne turen. Men nå begynner folk rundt meg å stikke nesa i døra, så da logger jeg av for i kveld. Morgendagen byr på enda nye utfordringer J Og jeg gleder meg!!!