Friday, November 16, 2012

Eksamensensur og Avslutning(er)

Snart hjemme igjen...


I dag er det lørdag 17.11. og en av mine tremeninger fyller år :-) ifølge Facebook. Nå er det bare 14 dager til jeg setter kursen mot Sri Lanka, der jeg skal i møte med regjeringen vedr. prosjektene våre der.
Deretter skal jeg reise hjem til den herligste familien i hele verden!!! Jeg GLEDER meg!

Jeg sitter på Grocer & Grind på Jimbaran Corner i Bali, med ei deilig kanne te, en nystekt panini med ost og skinke, Kurt Nilsen og Willie Nelson på øret, og 60 eksamensoppgaver på bordet, som skal sensureres. Litt over tusen sider med spennende kunnskap som skal vurderes i forhold til teorier, evner til refleksjon, selvstendighet og muligheter for videre studier. Synes det er et stort ansvar å ha på skuldrene, men ut fra gode retningslinjer og noen års erfaring blir man litt dreven i faget etterhvert. Jeg er skikkelig stolt over å lese det jeg har lest til nå. Flinke studenter her på Gateway College på Bali!


Været er litt så som så i dag. Det regner ikke fra himmelen, men fuktigheten i lufta er tung og tett. Man blir gjennomvåt enten man vil eller ikke.
Sola skinner heller ikke, men lurer litt bakom skyene. Innimellom er det akkurat som om den leker litt gjemsel: "Se etter meg da! Ti-tei! Jeg er her, men du kan ikke se meg..!" Litt irriterende innimellom, men nå har jeg så mye annet å tenke på i dag :-)


Kurt og Willie ja!
Det er jo ei gammel plate, men skikkelig flott. Har blitt så glad i sangen: "Stop the time". Den appellerer til mye hos meg.
Vi strever nok altfor mye for å henge med i "rotteracet" som samfunnet utfordrer oss til. "Toget" går og det er bare å kaste seg på. "Stop the world and let me off", sang Anthony Newley på 60-tallet. "Stop the time" er en flott oppfølger av denne og setter ting i perspektiv.

Livet må leves akkurat NÅ, sier man i den etterhvert så populære metoden "Mindfulness". Her handler det om å ha AWARENESS. Være tilstede i hver liten del av livets mange aktiviteter. Pusten, sittestilling, mens man går, alt man gjør i NUET. Være tilstede og ikke hele tiden jage etter nye og gamle ting, ikke stresse seg opp over alt man ikke får gjort, ikke har, ikke klarer å utføre... Man må rett og slett akseptere seg selv der man er til enhver tid, og leve i en slik awareness, eller bevissthetstilstand.

Spennende tanker, spør du meg. I Bibelen står de kjente ordene: "Gårsdagen er forbi. Morgendagen har ingen sett. I dag hjelper Herren". Denne tryggheten er god å ha med seg i alle hverdagens utfordringer og krav. Lev livet akkurat NÅ! Ikke grue seg for noe som (kanskje) skal skje, eller bekymre seg for det som allerede har skjedd. Ei eldre dame sa ei gang til meg: "Trond, you can not unwhip eggs". Du kan ikke vispe et egg tilbake til sin opprinnelige tilstand...


Jeg tror livet må leves med awareness, og med ansvar for enhver handling. Samtidig gjør vi alle feil beslutninger, tar feil vei innimellom, men da må vi bruke den situasjonen vi da kommer i, til å komme oss videre. Det nytter ikke å gråte over spilt melk. Vi må tørke opp og komme oss videre.


Selv om Kurt, Willie og Anthony alle skulle ønske at omverden skal endre seg, er kanskje heller nøkkelen at den enkelte av oss må bli mer bevisst på at vi faktisk lever NÅ - og lære oss å bli bevisst på hva vi gjør med den situasjonen vi ER i.

Tenk for eksempel å sitte og vente med å gjøre ting til sommeren. Hjemme hos oss var sommeren på en torsdag i år, og den dagen forsvant raskere enn den kom. "Plutselig var den forbi", synger mine gode venn, Bernt Magne Grimsby. La ikke livet passere fordi du skal gjøre alt mulig når du bare blir ferdig med alle planer og når alt er den perfekte tiden for det. Den tiden kommer kanskje aldri likevel...

Men det er fint å glede seg til noe, selvsagt er det det!!! OG det skal vi jo gjøre. Vi skal se framover og planlegge, være strategiske, forpliktende, oppofrende og alt som godt er! Spørsmålet er heller hvordan det påvirker oss til å leve livet akkurat NÅ!!! For dette øyeblikket får du aldri tilbake!