SKAP tid til elevene!!!

Vi hører stadig om den berømte tidsklemma, hvordan man aldri blir ferdig med ting, rekker å begynne på ting, eller hvor sliten
man er, mangel på overskudd og ellers manglende evne til å mestre hverdagens utrolig mange utfordringer…


Midt oppi alt dette satt jeg en lørdags formiddag og tenkte på hvordan den oppvoksende generasjonen opplever dette. Barna står opp om morgenen, sender sms, ved frokostbordet, til venner de skal møte før skolen, går på skolen, kommer hjem, gjør lekser og forsvinner ut til venner, gjerne i motsatt rekkefølge… Når kvelden kommer, går dusjen på før et aldri så lite “god natta, glad i dere” høres i bakgrunnen av lyden fra nyhetssendinga på TV. Taklyset er slukket og lyset fra mobilen lyser opp ansiktet til tenåringen når man kommer innom for å prøve å snakke litt om dagen som har vært. Man sniker til seg en nattakos og forbereder så sitt eget nattarituale. I morgen tidlig er rotteracet igang igjen.

I vår familie er livet også ganske hektisk. Tida samarbeider liksom ikke helt med oss heller.
Hos oss får vi aldri tid til å være mer sammen, vi må ta oss tid. Vi må skape tid i løpet av dagen og i løpet av uka, der vi skal være sammen, le, tulle, snakke, gråte, ha måltider sammen, leke litt, gå på bowling, spille millionær eller kanskje jamme litt på gitar og piano. Det er først i disse oasene at jeg kan være sammen med barna mine på ordentlig, lære de bedre å kjenne, utvikle fellesskap og relasjoner

Men hva skjer når jeg går på jobb?

Glemmer jeg da at de ungdommene som sitter bak pultene også har en hektisk og slitsom hverdag? Glemmer jeg kanskje dette når jeg stiller forventninger om at de skal holde fokus og konsentrasjonen på topp, ha glede av læring (og faktisk ha læring) og ikke minst utvikle seg til å bli “gagnlege menneske”, som Hernes ønsker seg?

Ovenfor har jeg bevisst brukt lange perioder, for det er nemlig lange perioder vi må forholde oss til, uten punktum, ofte også uten komma. Jeg blir fort sliten av å lese lange perioder. Ofte blir jeg lei, kjeder meg, eller kanskje bare gir opp.

Hva kan vi som jobber i skolen gjøre for elevene våre i disse situasjonene? Hvordan kan vi hjelpe de til å takle denne hverdagen? Vi vet jo om det, men vi har så mye vi skal igjennom vi også. Målene i Læreplanen, planlegging, gjennomføring, tilrettelegging, evaluering – både for og av læring, kontakt med hjemmet, pedagogiske rapporter, innhenting av evalueringer fra andre faglærere, IOPer…

Vet du, jeg tror rett og slett vi må skape oss rom og tid til å bli bedre kjent med elevene våre. Da kan vi også skape relasjoner og utvikle fellesskap.