ANMERK anmerkningene del 2

Jeg tror at klare og tydelige INDRE rammer er viktige for å integrere elever og studenter i et skolemiljø. Spørsmålet er imidlertid hvem som setter disse rammene. De ytre rammene, som skolebygg og skolegård er stort sett klare. De færreste av "problemelevene" våre befinner seg utenfor der. Det er ofte i klasserommet konfliktene oppstår først.

Først og fremst må eleven føle seg trygg. Hun må føle at hun er akseptert som person, og verdsatt for det. Hun må ikke være prisgitt sin atferd.

For det andre må hun oppleve at hun mestrer. En elev som mestrer vil også være mer motivert til å arbeide mer med faget, og dermed også bli en ressurs i klasserommet og ellers i samfunnet.

For det tredje må vi vekk fra TEORITYRANNIET. Når eleven mestrer et praktisk fag, men sliter teoretisk, må vi legge tilrette for at hun kan arbeide med teorifagene sine i det praktiske faget hun mestrer.

For det fjerde skal hun a vurdering FOR læring, ikke bare AV læringen. En dyktig lærer må arbeide
sammen med eleven, slik at hun føler hun har den nødvendige støtten og tilflukten når hun trenger bekreftelse, men også når hun trenger veilledning. Læreren må veilede eleven til å utvikle seg i faget. Læreren er ikke kontrollør. Han skal ikke sjekke om eleven kan pensum. En god lærer skal veilede eleven gjennom pensumrelaterte oppgaver og utfordringer, slik at eleven selv skal føle at hun mestrer underveis og er trygg på seg selv og sin kompetanse.

Det siste jeg vil nevne, er at eleven og læreren må ha en god relasjon. Ikke kompis og festevenn, men en god relasjon som gir trygghet og forståelse - også når eleven har en dårlig dag.

Anmerkninger kan virke disiplinerende, men blir alltid oppfattet som straff - enten den er rettferdig eller urettferdig. Og straff er forbudt - også i skolen. Det er helt klart at slike gammeldagse metoder må endres radikalt hvis vi vil ha en skole der flere elever mestrer og lykkes!