RELASJONER I BALANSE

Sitter her og hører på Spotifylista mi, country gospel, Randy Travis... Det synges om så mange løfter og så mange tanker om det gode, om de tingene som liksom skal være så bra. Og det er det sikkert også når det virker. Så mange ganger er det andres tanker og standarder vi strekker oss etter, og så glemmer vi oss selv. Vi glemmer at det faktisk er VI som skal leve ut disse idealene i våre egne liv...

Jeg tror ikke vi dette er sunt for oss.
Jeg tror ikke disse standardene er et minstemål for hva vi skal stå for, eller for hvordan vi skal leve.
Det dreier seg snarere om å leve i RELASJONER med andre - og sine egne motiver og behov.
Det dreier seg IKKE om BUD OG RELGER, men om RELASJONER.

Det alt dreier seg om, er hvordan vi først finner balanse når vi ER i balanse. For å komme i en sånn balanse må vi også komme inn i en relasjon med moralen i oss selv. Hva tenker jeg er rett og galt? Hvordan vil min levemåte ut fra disse verdiene sørge for balanse og likevekt?

La meg ta Bibelen som eksempel.
I det gamle testamentet finner vi masse bud og regler, lover for det meste og straffer og velsignelser for de som bryter og holder disse.
I det nye testamentet kan vi lese at Gud velger å oppløse disse til fordel for en forsonining Han velger å gjøre med menneskene. Han stiller likevel et ultimatum og sier at man må erkjenne at Jesus er Guds sønn og samtidig erkjenne denne forsoningen. OK.

Når man da skal leve som kristne, velter de kristne menighetene ut av seg regler og forskrifter, bud og lover, om hvordan man skal leve som kristen... (et øyeblikk, spillelista på Spotify stoppet...Da var Travis igang igjen...)
Jo, menighetene kommer mot oss med regler, påbud og regler som: "Gud vil du skal være en tjener", "Du må ikke lyve, ikke stjele, ikke drive hor..." - og de bruker Bibelen som dokumentasjon.

MEN:
Hva skjer så med nåden? Hva med at vi er frikjøpt fra lovens forbannelse? Hva med å igjen legge seg inn under trelldommens åk..?(ble litt nostalgisk preik her :-), men hva sier egentlig Bibelen sjøl om disse lovene og reglene?

Jeg forstår det slik at Gud opprettet en relasjon med de kristne, som Hans barn, som Hans arvinger, som Hans egne husfolk... En RELASJON. Dette innebærer at man ikke lenger trenger å forholde seg til lovene og reglene og påbudene fra alle disse menighetene rundtomkring!
Det som er vesentlig, er å ha en Relasjon med Gud. Når man har en slik (god) relasjon med Gud, ønsker man jo kun å gjøre det som gleder Han.

På samme måte er det med et ekteskap; jeg ønsker jo selvsagt ikke å gjøre noe mot kona mi som hun ikke ønsker. Jeg ønsker at hun skal ha det godt, at relasjonen mellom oss skal være god. Jeg vet hva hennes standarder er. Hun vet mine. Dermed tilpasser vi oss hverandre ved å gjøre den andre godt ved hjelp av denne kjennskapen.

Jeg tror rett og slett at vi som er kristne i dag, må fokusere på at det er RELASJONEN med Gud som er viktig. Vi må fokusere på at mennesker skal bli kjent med (få kjennskap til) hvem Gud er og leve sammen med Han i en god og dynamisk relasjon.
-TK