Uvurderlig kunnskap og KJENNSKAP

Sitter på søndagsgudstjeneste i CPM-kirken i Galle på Sri Lanka.
Vi er nettopp ferdige med en lang times lovprisning og bønn. Nå står en ung mann på talerstolen og forteller om hvordan han fikk et møte med Gud. Han er i dag blitt et aktivt medlem i kirken og takker Gud for sitt nye liv.
Omkring meg sitter 28 studenter fra Universitetet i Agder.  De er på Sri Lanka for å møte og lære om kultur og religion i Asia.
Det er en flott gjeng med utrolig stor interesse for prosjektet og de virker veldig eventyrlystne.
Hvor ellers kan de møte de store religionene, side om side, i nydelig harmoni og med stor respekt for hverandre - enn nettopp her på Sri Lanka.
De siste 14 dagene har vi reist gjennom mer enn en tredjedel av dette  nydelige landet. Vi har besøkt historiske og legendariske steder, klatret over 15000 trappetrinn, kjørt over 40 timer med buss, sovet og spist på 7 hoteller av mange standarder og hatt 17047328195 forelesninger i tillegg til alle(!) guidete outreacher vi har hatt.
Nå gjenstår 9 forelesninger,  gruppearbeid og oppsummering før jeg må si farvel til denne nydelige gjengen med flott ungdom på vei ut i livet. Da reiser de videre til Malaysia der verdens kanskje beste foreleser Levi Eidhamar tar over stafettpinnen fra meg.
Slike reiser i den virkelige verden, med hands-on undervisning,  nære møterom i kultur, religion, politikk og relasjoner står fram som unike klasserom uten sidestykke. Vi må verdsette denne måten å utvikle oss på i utdanningssammenheng.
Gjennom de direkte møtene studentene får, med det så langt ukjente, skapes en helt annen kunnskap og særlig kjennskap til hittil ukjente deler av vår globale landsby.
Litt tungt skrevet kanskje, men ved å møte ting som er fremmede for oss på nært hold, blir vi mer kjent med oss selv.
Når verden blir mindre på en måte, blir den samtidig så veldig mye større.
Vi reiser til andre steder i verden på noen få timer, men oppdager der at det er så mye vi ikke  visste om fra før.
Vi får også mange nye gjester til landet vårt, men klarer ikke godt nok å forstå verdiene til våre nye landsmenn. Ikke fordi vi ikke vil eller prøver, men fordi vi ikke forstår de. Gjennom å studere ulike fagområder,  blant annet her på Sri Lanka, får studentene et helt unikt utgangspunkt for en annen forståelse.  På den måten legger vi et mye bedre grunnlag for en god og konstruktiv dialog mellom gjestene våre og nordmenn.

Jeg har vært på flere tusen kristne møterom, i mange kirkesamfunn i Vesten. I dag er jeg på besøk i en pinsekirke - på Sri Lanka.
Man bygger på samme læregrunnlag, samme bibel, samme utgangspunkt.  Likevel er det såååå stor forskjell fra Zion i Vanse, eller Karismatiske menigheter i Norge.
På samme måte finnes det så uendelig mange ulikheter ellers i samfunnet. Selv om vi snakker om samfunnet eller om familielivet med de samme ordene, ligger det så mange ulike forståelser av begrepene.
Vi tror dette er det vi kaller frakobling og tilkobling i globaliseringsteorier, og vi lærer om dette i pensumbøkene våre. Men når vi får se og oppleve dette på nært hold, LÆRER vi dette, vi forstår og internaliserer det på en måte som utruster oss til konstruktive dialoger med de nye elevene våre, med integreringsarbeiet vårt og med opprettholdelsen av likeverdige og respektfulle møterom.

Nå går forkynneren inn mot landing. Den dårlige engelske og det enormt høylytte høyttalerne skal snart stilne. Vi skal spise ris og curry i menigheten. Deretter blir det kanskje en tur på  byen for å trekke inn enda flere inntrykk. Alle disse inntrykk som våre nye lærere, ingenører, filosofer, lingvister, reiselivsledere, helsearbeidere, utviklingsarbeidere,  diplomater og framtidige politikere erfarer i nære møterom, blir til konstruktive verktøy både i arbeidslivet, samfunnet og i den enkeltes personlige utvikling.