Tid for ny skoletenkning, del 1/2

 Skolesystemet er etter min mening ganske utdatert.
Fra  Latinskolen og Omgangsskolen på midten av 1700-tallet har selve organiseringsformen på skolen endret seg lite. Man sitter en gruppe elever inne i et klasserom, bak pulter, enten i grupper eller i rekker, læreren står ofte foran elevene, med tavle, whiteboard eller smartboard der informasjonen formidles og elevene indoktrineres...
Videre er skolen organisert med oppmøte, undervisning, lekser og eksamensevaluering.

Lite endring i organiseringen
Den samme organiseringsformen man hadde på skolen, fant man igjen i kirken og andre steder hvor kunnskap og formidling var i fokus.

Over hele verden har skolen en ganske lik organisasjonsform, formidlet i begynnelsen av velmenende europeiske misjonslærere som skulle lære barn og unge å lese, skrive og regne, slik at de kunne forstå Erik Pontoppidans forklaringer og Luthers katekismus.
På denne måten lærte elevene "Sandhed til Gudfrygtighed".

Utdanning er ikke for nytenkende
Om man studerer samfunnsforholdene i forhold til skolens hensikt for 200 år siden, forstår vi at skolen var til for å utdanne unge mennesker til å jobbe i fabrikkene som poppet opp i de større byene utover på 1800-tallet. Man utdannet folk som industrien hadde bruk for.
enne tiden.

Situasjonen i dag er ikke så veldig annerledes. Vi utdanner unge mennesker til dagens industri og til det arbeidsmarkedet som allerede finnes der.

Det som imidlertid blir en stor utfordring, og som også er min bekymring, er at de som kommer ut fra skolen, universitet og høgskoler, gjerne opplever at det arbeidslivet de møter ikke har kontakt med skolens verden.
De har fått en utdanning til en jobb de ikke kjenner igjen fra skolen de gikk på. Da jeg gikk på lærerskolen fortalte praksislæreren min: "Det som skjer på lærerskolen er langt vekke fra det som skjer i den virkelige skolen". Mye av lærestoffet på høgskolen var uaktuelt i skolen jeg skulle arbeide ved.

Dette bekymret meg allerede da. Jeg hadde opplevd at mine medstudenter var kreative, hadde mange spennende tilnærminger til fagstoff, hadde nye og innovative tanker om pedagogiske metoder og var inspirert og entusiastiske etter noen uker ved praksisskolen. For da vi kom ut i arbeidslivet var verden en helt annen. Ideene og metodene vi hadde lekt med under utdanningen virket helt uinteressant å ta fatt på, forslag til nye pedagogiske metoder ble avvist og entusiasmen og iveren for å skape, utvikle og produsere ble etterhvert svært bedøvet.

Den kanskje største årsaken til at det ble slik, var at det ikke fantes rom for slike "nyvinninger" i skolen. Organiseringen ville måtte endres, klasserommet måtte omorganiseres, samarbeidet mellom lærere måtte restrukureres, ansvarsoppgaver måtte redefineres og de etablerte lærestilene måtte avvikes for å skape noe nytt.

Man blir så fanget av det etablerte. Jeg er slett ikke i opposisjon til dette, men jeg mener det er tid for ny skoletenkning.