Fredag, 15. og søndag
17. februar var hele humanioragruppa ved Gateway College på ekskursjon hos urbefolkningen på Bali,
Bali-Agaene.
Her besøkte vi landsbyen Trunyan, ved foten av vulkanen Batur. Det
var en spennende reise fra restaurantene på utkikkspunktet ved Batur og nedover
mot landsbyen.
På veien ned fikk vi også
se hvordan balinesisk jordbruk og fiske fungerer. Restene fra flere
vulkanutbrudd har gjort dette området svært næringsrikt for dyrking av
grønnsaker og andre vekster. I innsjøen her er de mange som driver med
fiskeoppdrett i såkalte «fish farms».
Vi måtte dra ut til Trunyan med
båt. Det går vei hit, men den var altfor bratt og smal for bussene våre.
Så da
forsvant 55 unge studenter ut på fjorden i lange smale motorbåter. Det var en
opplevelse i seg selv.
Vi gikk først i land i landsbyen og hadde en kort
omvisning og rundtur her, før vi sa farvel til de 300 innbyggere og fortsatte
båtturen rundt neset til gravstedet forlandsbyens innbyggere.
Her gikk vi
også i land og ble ledet bort til et skogholt. Vi passerte en port med
hodeskaller av mennesker på hver sin side av inngangen.
De som tidligere ganske sikkert hadde ønsket oss velkommen med et smil, var nå blitt skumle og viste tenner, og
nakne kinnbein.
Øynene var heller ikke der lenger og minnene om filmer som Sculls, Apocalypse og andre skumle visjoner våknet plutselig til live inni hodet mitt.
30 meter forbi velkomstkomiteen ble vi møtt
av åtte flettete palmebrett. Under hver av de lå det døde mennesker som var i
ferd med å gå tilbake til de opprinnelige elementene, luft og jord. Her skulle
de ligge til nye medlemmer av urbefolkningen døde. Den som hadde ligget lengst
ble så fjernet med de levningene som var igjen, og sopet sammen i en voll med
avfall.Hodeskallen skulle bevares og settes i system sammen med sine forfedre –og mødre, til utstilling og minne.
Man skulle tro et slikt likskue
ville luktet fryktelig og være ubehagelig for en nordmann, men det var det
langt ifra. En guide forklarte at årsaken til at man ikke kjente lukt, var at
et digert sandeltre, som visstnok skal være over 4000 år gammelt, tok opp i seg
lukta og dermed gjorde dette stedet så unikt.
Det var en spesiell opplevelse å
ha med seg i hjerte og sinn da båten la fra kai og satte kursen tilbake mot
Batur, og videre til Jimbaran og Kuta, med sin luksus og sine vestlige tilbud,
men likevel en opplevelse av å ha møtt noe hellig – og kanskje ikke så hellig
på samme tid.
Turen til Trunyan er virkelig å
anbefale!
No comments:
Post a Comment