EKSAMEN - er det strengt tatt løsningen???

Eksamen, eksamen, eksamen...

Fra et pedagogisk perspektiv har jeg vanskelig for å se verdien av tradisjonelle eksamensformer. Slikt skal kanskje ikke en akademiker begi seg ut på å kritisere, men jeg velger å gjøre det likevel, for jeg synes det er SÅ viktig å belyse. Jeg har postet denne før, men gjør det med glede igjen.

Joda, her får man skilt klinten fra hveten, man får testet elevenes kunnskaper opp mot ett eller flere utvalgte fagområder, man får laget en god statistikk på hvem og hva som skal telle for inntak til videre utdanning osv.

MEN
De elevene og studentene som av ulike årsaker ikke mestrer fellesfag som norsk, matte og engelsk, er ikke deres innsats noe verdt da?
Hva med de kreative barna som er såkalt "praktiske"? De som knapt består skolefagene, men som ellers har fantastiske egenskaper?

Jeg sitter ofte i klasserommet og håper og ber om at enkelte elever ikke skal bli trekt ut til eksamen. De er så flotte på så mange måter, mens skolesamfunnet gjør de til tapere fordi de ikke skjønner ligningen:
2x+3y+3=7
x-4=7+y+2

Om du ikke er lærer, ingeniør, arkitekt, eller matteidiot som meg, betyr kanskje ikke disse tallene noe for deg heller. Og de er ihvertfall ikke  noe de fleste går omkring og tenker på i hverdagen.

Det samme gjelder for begreper som "English conjugation of participle verbs"... Hva betyr det?

Selv om det er helt ubrukelig kunnskap for de fleste av oss, er det likevel slike ting som kan avgjøre om vi kommer inn på utdanningsretninger vi interesserer oss for. Det hindrer at vi kommer videre.

Vi opplever også at elever som er fantastisk flinke i skolefag ikke nødvendigvis blir dyktige arbeidstakere av den grunn. 

Personlig har jeg mer tro på å hjelpe elevene til å vise hva de KAN, framfor å teste hva de IKKE kan.

Jeg tror at MESTRING er en svært god og effektiv metode for at elevene skal lære og ha lyst til å lære. Eksamen bør være noe de kan glede seg til, ikke være engstelige for.

Gi elevene mulighet til å utvikle seg gjennom mestring!
Bruk mer av pedagogiske evalueringer også til eksamen!
Skap gode mestringsarenaer i eksamenssituasjonen, der elevene kan oppleve at de klarer seg godt, at de kan være stolte av sin egen prestasjon - ut fra gitte kriterier som er realistiske for den enkelte å mestre.

Jeg er klar over at dette fører til mye individuell tilpasning av undervisning, men det er også det vi har fått beskjed av regjeringen å sørge for. ALLE skal nå ha en individuell plan (IP) som skal følge den enkelte i sin skole og karriæreveiledning.

LYKKE til med eksamen
!

Herlig med familiebesøk

Herlig med familiebesøk

Nå har jeg vært på Bali ca en måned dette semesteret. På Gateway College går det meste på skinner, studenter og forelesere virker som de trives og hverdagen på Bali går sin vante gang.

I helgene får jeg tid til å slappe litt av og kose meg. Både Starbucks og Kori merker at jeg har kommet tilbake, og kjenner meg igjen på fornavn når jeg stikker nesa innom. Etter at en stor kopp med latte og en kanelbolle er bestilt, trekker jeg ut PCen av bagen, setter i stikkontakten og logger på internett.

"One caffe latte venti!" roper barristaen på andre siden av disken. Rydder vekk alt løst papir på disken før han fukter kluten sin og tørker av steameren på kaffemaskinen.

Jeg reiser meg igjen, går bort til disken og henter herligheten.
"One cinnemon roll heated!" fortsetter barristaen og rekker meg en nybakstluktende herlighet med litt melis på toppen.
"Enjoy your time at Starbucks!" avslutter han.
 

Jeg setter meg ned ved bordet, lener meg godt tilbake og slurper litt på toppen av melkeskummet før jeg svarer på eposter, sjekker alle dokumenter fra jobben, setter opp neste ukes agenda og gjør meg klar til å avslutte jobbuka så langt.
Det blir litt mye ekstra jobbing. Men det hører med. I slike omgivelser er det ikke så slitsomt heller :-)
Men SÅ!
Når lørdagen har passert tid for tippekamp, blir PCen svart. Da stenger kontoret mitt fram til søndag kl. 20:00. 28 timers helg skal brukes fullt ut!
Jeg pakker sammen PCen, drar igjen glidelåsen på bagen før jeg skyver stolen tilbake under cafebordet.
"Good bye Mr. Trond! Have a nice weekend. See you next week!"
"Thank you, Putu! C U next week!" svarer jeg og lukker døra etter meg.

Nå går turen mot Kori. En koslig liten restaurant med balinesisk miljø og kjempehyggelig betjening. Her skal jeg slappe av med ei god bok inni den faste kroken min. Men først må jeg innom på Periplus og få med meg noe som er verdt å bruke tre-fire timer på. Dagens valg faller på ei markedsføringsbok i populærlitterær sjanger. Spennende faktisk!
Tida bare flyr avgårde (eller kom den kanskje...) og lørdangskvelden er klar til å avsluttes og jeg kan se bunnen av kaffekoppen. Et sikkert tegn på at mopeden skal ta meg tilbake til leiligheten min.

Nå gleder jeg meg enormt til å få besøk i morra - av Christer. Han kommer på besøk og skal være her i to uker. Sa jeg at jeg gleder meg skikkelig???

-------

Etter at Christer landet her på Bali og dagene her løper avgårde fortere enn tanker og drømmer klarer å følge med. Jeg bare ønsker at tida skal stå litt stille noen ekstra dager, så vi kan kose oss mer sammen før han drar.
Min bestefar sa mye rart, blant annet: "Du kan ønske i den ene hånda, og drite i den andre - og så kan du se hvilken du får mest i..." Så derfor lar vi både ønskene og mer praktiske variabler ligge - og så bruker vi hver dag sammen for alt det den er verdt :-)



Det var så vidt Christer hadde landet, før vi var på New Kuta Golf Club - og der skulle vi... selvsagt spille golf. Det var ingen tvil om at den nye driveren som Christer hadde med til meg, hadde litt å si på nybegynnerspillet mitt, men etterhvert traff jeg litt bedre og trengte bare 3-4 slag for hvert slag Christer slo. Så jeg tror jeg ble litt bedre... kanskje :-)

Han KAN jo dette. Setter ballen på peggen, jabber litt med føttene, stiller seg opp, og der... for ballen et par hundre meter...




Etter ni hull på halvannen time, mente vi at en god lunsj var vel fortjent. Mengden mat på en så stor tallerken var langt fra forventet -tilbake til gamle bestefar... - men det holdt fram til ballen var plugget i det 18. hullet og scorekortet viste... ehh litt for mange slag på meg i dag...


Bedre lykke neste gang!

De siste dagene har gått mye med til jobb og litt sightseeing. I tillegg har CHrister funnet seg godt tilrette blant studentene her og har vært med på flere aktiviteter som fotball og bordtennis. Utelivet på Bali er jo ikke akkurat noe man unngår å få med seg, så en tur på byen med studentene har det også blitt.

 Nå står helga for tur igjen, og planene er ikke helt lagt ennå, men det gjør det jo også litt spennende å se hva som skjer i morra... følg med, følg med...

TRUNYAN - en nær-døden opplelevelse

 TRUNYAN - en nær-døden opplelevelse

Fredag, 15. og søndag 17. februar var hele humanioragruppa ved Gateway College på ekskursjon hos urbefolkningen på Bali, Bali-Agaene. 

Her besøkte vi landsbyen Trunyan, ved foten av vulkanen Batur. Det var en spennende reise fra restaurantene på utkikkspunktet ved Batur og nedover mot landsbyen.  

På veien ned fikk vi også se hvordan balinesisk jordbruk og fiske fungerer. Restene fra flere vulkanutbrudd har gjort dette området svært næringsrikt for dyrking av grønnsaker og andre vekster. I innsjøen her er de mange som driver med fiskeoppdrett i såkalte «fish farms».

Vi måtte dra ut til Trunyan med båt. Det går vei hit, men den var altfor bratt og smal for bussene våre. 

Så da forsvant 55 unge studenter ut på fjorden i lange smale motorbåter. Det var en opplevelse i seg selv. 

Vi gikk først i land i landsbyen og hadde en kort omvisning og rundtur her, før vi sa farvel til de 300 innbyggere og fortsatte båtturen rundt neset til gravstedet forlandsbyens innbyggere.

Her gikk vi også i land og ble ledet bort til et skogholt. Vi passerte en port med hodeskaller av mennesker på hver sin side av inngangen. 

De som tidligere ganske sikkert hadde ønsket oss velkommen med et smil, var nå blitt skumle og viste tenner, og nakne kinnbein. 

Øynene var heller ikke der lenger og minnene om filmer som Sculls, Apocalypse og andre skumle visjoner våknet plutselig til live inni hodet mitt.

30 meter forbi velkomstkomiteen ble vi møtt av åtte flettete palmebrett. Under hver av de lå det døde mennesker som var i ferd med å gå tilbake til de opprinnelige elementene, luft og jord. Her skulle de ligge til nye medlemmer av urbefolkningen døde. Den som hadde ligget lengst ble så fjernet med de levningene som var igjen, og sopet sammen i en voll med avfall.

Hodeskallen skulle bevares og settes i system sammen med sine forfedre –og mødre, til utstilling og minne.

Man skulle tro et slikt likskue ville luktet fryktelig og være ubehagelig for en nordmann, men det var det langt ifra. En guide forklarte at årsaken til at man ikke kjente lukt, var at et digert sandeltre, som visstnok skal være over 4000 år gammelt, tok opp i seg lukta og dermed gjorde dette stedet så unikt.

Det var en spesiell opplevelse å ha med seg i hjerte og sinn da båten la fra kai og satte kursen tilbake mot Batur, og videre til Jimbaran og Kuta, med sin luksus og sine vestlige tilbud, men likevel en opplevelse av å ha møtt noe hellig – og kanskje ikke så hellig på samme tid.

Turen til Trunyan er virkelig å anbefale!

Eksamensensur og Avslutning(er)

Snart hjemme igjen...

I dag er det lørdag 17.11. og en av mine tremeninger fyller år :-) ifølge Facebook. Nå er det bare 14 dager til jeg setter kursen mot Sri Lanka, der jeg skal i møte med regjeringen vedr. prosjektene våre der.
Deretter skal jeg reise hjem til den herligste familien i hele verden!!! Jeg GLEDER meg!

Jeg sitter på Grocer & Grind på Jimbaran Corner i Bali, med ei deilig kanne te, en nystekt panini med ost og skinke, Kurt Nilsen og Willie Nelson på øret, og 60 eksamensoppgaver på bordet, som skal sensureres. Litt over tusen sider med spennende kunnskap som skal vurderes i forhold til teorier, evner til refleksjon, selvstendighet og muligheter for videre studier. Synes det er et stort ansvar å ha på skuldrene, men ut fra gode retningslinjer og noen års erfaring blir man litt dreven i faget etterhvert. Jeg er skikkelig stolt over å lese det jeg har lest til nå. Flinke studenter her på Gateway College på Bali!

Været er litt så som så i dag. Det regner ikke fra himmelen, men fuktigheten i lufta er tung og tett. Man blir gjennomvåt enten man vil eller ikke.
Sola skinner heller ikke, men lurer litt bakom skyene. Innimellom er det akkurat som om den leker litt gjemsel: "Se etter meg da! Ti-tei! Jeg er her, men du kan ikke se meg..!" Litt irriterende innimellom, men nå har jeg så mye annet å tenke på i dag :-)


Kurt og Willie ja!
Det er jo ei gammel plate, men skikkelig flott. Har blitt så glad i sangen: "Stop the time". Den appellerer til mye hos meg.
Vi strever nok altfor mye for å henge med i "rotteracet" som samfunnet utfordrer oss til. "Toget" går og det er bare å kaste seg på. "Stop the world and let me off", sang Anthony Newley på 60-tallet. "Stop the time" er en flott oppfølger av denne og setter ting i perspektiv.

Livet må leves akkurat NÅ, sier man i den etterhvert så populære metoden "Mindfulness". Her handler det om å ha AWARENESS. Være tilstede i hver liten del av livets mange aktiviteter. Pusten, sittestilling, mens man går, alt man gjør i NUET. Være tilstede og ikke hele tiden jage etter nye og gamle ting, ikke stresse seg opp over alt man ikke får gjort, ikke har, ikke klarer å utføre... Man må rett og slett akseptere seg selv der man er til enhver tid, og leve i en slik awareness, eller bevissthetstilstand.

Spennende tanker, spør du meg. I Bibelen står de kjente ordene: "Gårsdagen er forbi. Morgendagen har ingen sett. I dag hjelper Herren". Denne tryggheten er god å ha med seg i alle hverdagens utfordringer og krav. Lev livet akkurat NÅ! Ikke grue seg for noe som (kanskje) skal skje, eller bekymre seg for det som allerede har skjedd. Ei eldre dame sa ei gang til meg: "Trond, you can not unwhip eggs". Du kan ikke vispe et egg tilbake til sin opprinnelige tilstand...


Jeg tror livet må leves med awareness, og med ansvar for enhver handling. Samtidig gjør vi alle feil beslutninger, tar feil vei innimellom, men da må vi bruke den situasjonen vi da kommer i, til å komme oss videre. Det nytter ikke å gråte over spilt melk. Vi må tørke opp og komme oss videre.


Selv om Kurt, Willie og Anthony alle skulle ønske at omverden skal endre seg, er kanskje heller nøkkelen at den enkelte av oss må bli mer bevisst på at vi faktisk lever NÅ - og lære oss å bli bevisst på hva vi gjør med den situasjonen vi ER i.

Tenk for eksempel å sitte og vente med å gjøre ting til sommeren. Hjemme hos oss var sommeren på en torsdag i år, og den dagen forsvant raskere enn den kom. "Plutselig var den forbi", synger mine gode venn, Bernt Magne Grimsby. La ikke livet passere fordi du skal gjøre alt mulig når du bare blir ferdig med alle planer og når alt er den perfekte tiden for det. Den tiden kommer kanskje aldri likevel...

Men det er fint å glede seg til noe, selvsagt er det det!!! OG det skal vi jo gjøre. Vi skal se framover og planlegge, være strategiske, forpliktende, oppofrende og alt som godt er! Spørsmålet er heller hvordan det påvirker oss til å leve livet akkurat NÅ!!! For dette øyeblikket får du aldri tilbake!

Oktobernytt

Hei og hopp igjen!

Nå har vi passert 20. oktober og semesteret på Gateway College nærmer seg eksamenstid. Om bare seks uker reiser jeg hjemover via Sri Lanka. Jeg sitter og nyter den siste plata fra Vamp, og kjenner meg både norsk og sentimental på samme tid. Selv om jeg egentlig regner meg som en verdensborger, er det ikke til å flykte fra at store deler av hjertet mitt ligger i Norge for tida.

Familien hjemme tenker jeg da på. Irene, Christer, Christopher og Maureen. Mine fantastiske hjertedeler, eller kanskje jeg heller skal si hjerte-"foredlere". For det er nemlig gjennom de at jeg stadig finner ut hvor heldig jeg er - på alle måter!!!

I forrige uke fikk jeg invitasjon fra regjeringen på Sri Lanka om å komme på et møte ifbm de prosjektene vi har på gang der. Det er snakk om å utvide samarbeidet, der regjeringen skal delta enda mer aktivt for å hjelpe oss med utviklingen av prosjektene, slik at vi sammen kan legge tilrette for at de minst privilegerte barn  og unge i denne nydelige øyperla sør for India.

I neste uke skal Lister VGS, studiested Kvinesdal sette av en hel skoledag til å samle inn penger til prosjektene våre. Det er bare helt fantastisk! Tusen takk til dere også! 

Sjekk ut mer her: flas22.wix.com/tifdagen

Ellers får vi besøk på Bali fra Sjømannskirkas representant i denne delen av Asia, Tormod Woxen. Han kommer på tirsdag og skal være her ei ukes tid. Da skal jeg reise rundt litt med han og møte ulike folk han har på programmet sitt.

Undervisningen er også kjempespennende for tida. Studentene begynner å få litt godt tak på stoffet, så da er det skikkelig gøy å diskutere faglige problemstillinger sammen, se hvordan teori og erfaring går hånd i hånd og hvordan dette er med på å gi disse flotte unge menneskene refleksjoner på livet, både sitt eget og på samfunnet de er en del av. Det er fortsatt ledige plasser på studier til våren 2013 og høsten 2013, så send inn søknad(!) Det er supert å studere på Bali! SØK HER

Helga har stort sett gått med til å "slacke". En del jobbing blir det jo uansett, men etter 5-6 timers arbeid på lørdagen investerte jeg 30 kroner og kjøpte inn hele TV-serien "The Firm", som kan anbefales sterkt :-) Kjørte gjennom denne og så siste episode i dag. 

Så i morgen starter en ny dag, ei ny uke og mange nye utfordringer og spennende hverdager. 

Ha ei riktig flott uke alle sammen!

Varme hilsener fra Bali og meg!

Jobb, jobb og masse jobb :-)

Jobb, jobb og masse ekstra morro :-)

Joda, det er jo derfor jeg er her, men nå tror jeg det største isfjellet er både oppdaget og besteget.
Alle studentene er nå godt på plass, har tatt seg godt tilrette både på Gateway College og på Bali.

Jeg lengter veldig etter familien hjemme, men heldigvis får vi snakket sammen hver dag på telefon - av og til funker til og med Skype - så det gjør avstanden og ventetida litt kortere da!!!

Denne uka har vi en del å forberede til NORGES STØRSTE beach volleyballturninering utenfor Norge - JIMBARAN OPEN 2012.

Vi samler olympiske idrettsstjerner og verdensmestre fra Norge her, som skal kjempe mot studentene våre på hver sin side av nettet. I tillegg har vi også besøk av det norske snowboardlandslaget.

Hadde blant annet en hyggelig samtale med Vegard Høydalen i dag. Han underviser her på skolen og virker som en veldig hyggelig kar. På lørdagen skal han være en av spillerne i turneringen.

Hverdagene er ellers ganske like de hjemme. På jobb om morgenen, spise lunsj med gode kollegaer, samle opp trådene når dagen er slutt og folk har dratt hjem, kjøre hjem til leiligheten og lage et godt måltid mat. Kveldene og helgene her har i stor grad gått med til å dra rundt litt for å oppdage nye steder og bli kjent med lokalmiljøet og folket her.



Helgene gir oss litt god tid til andre aktiviteter også. Forrige lørdag ble det GOLF(!) på en fantastisk bane, bare 20 minutter unna der jeg bor. Så da dro vi; Jonas, Philip, Ola og jeg, tre venstrehendte golfere + meg. Det ble ikke noen runder på oss denne ganga, siden det var en stor turnering på gang. Men vi brukte alle de andre fasilitetene vi kunne gjøre bruk av. Og da blir det selvsagt konkurranse, med premie til vinnerne. De to beste fikk gratis is av de to dårligste. SÅ Philip og jeg spanderte is på de andre to :-)

Neste uke får vi besøk fra vår daglige leder fra Norge, i tillegg skal vi ha et kaffemøte med den norske ambassadøren + en norsk delegasjon, Vi er også invitert til det norske konsulatet her på Bali. Så da blir det litt finbesøk, rett og slett.

Jeg har også begynt å bygge meg litt nettverk lokalt her på Bali, så da blir det litt besøk omkring til nye venner også.

Og i dag er det bare 13 dager igjen til Irene og Maureen kommer!!!

Fremme og på plass

Nå sitter jeg faktisk i senga på Villa Martin, i Jimbaran, på Bali, i Indonesia(!)
Jeg kan liksom ikke helt tro det, men nå er jeg faktisk her.


Jeg skal jobbe som Managing Director for Gateway College sin avdeling her ei tid framover, og er fryktelig spent på hvordan det skal gå.

Det var herlig å få snakke med Prinsessa mi hjemme i dag. Jeg savner både henne og ungene allerede. Får ikke møte de sånn på ordentlig før om 8 uker!!! Takk Gud for at vi har Skype!!!

Akademisk og administrativt ligger det også mange utfordringer foran meg, som jeg er veldig innstilt på å lykkes med. Jeg har ikke visjoner om å skape revolusjon her, men ett og annet ønsker jeg å gjøre nye variasjoner av.

Gateway College er en gammel traver her på Bali, og tanken om et studiested her ble realisert av en av mine forbilder, Arne Næss, i 1993.
I dag arbeider vi sammen med norske høgskoler for å gi de best mulige utdanningstilbudene for norske studenter, i utlandet. Og jeg er så heldig at jeg får lede den største avdelingen til Gateway College, på Bali. Les mer her: http://www.gatewaycollege.no

Utenfor vinduet mitt til venstre for meg ser jeg ut på eksotiske surfebølger. Når jeg ser ut av vinduet mot høyre, ser jeg rett ut på et fantastisk idrettsanlegg, med fire beachvolleybaner, tennisbaner, basketball- og fotballbaner.
Innendørs har vi et toppmoderne treningsstudio, med garderober og dusjfasiliteter.

Vi har moderne forelesningslokaler, eget bibliotek, flotte hotellrom, villaer og leiligheter - og til og med en café med navnet vårt på her :-)

Så gjenstår det en (god) del forberedelser til de over 210 studentene og flere av norges beste forelesere kommer i neste uke. Da blir det alvor og spenning i skjønn harmoni for min del. Dette skriver jeg mer om når det skjer ;-)

Vel, klokka nærmer seg sovetid her, mens Sveriges herrelag skal spille semifinale i London kl. 18:00 norsk tid...